To grunnleggende ideologier


Uansett hvordan man vender eller vrir på det, vil det kun stå igjen to ideologier når man går ned på et helt grunnleggende filosofisk nivå. Vi skal se på hva dette betyr i denne artikkelen.

Enten eller

En ideologi er en samling med ideer som til sammen bygger opp et individs mål, forventninger og handlinger. Det finnes utallige ideologier i verden, men alle er en variant av eller befinner seg i en undergruppe av en større, bredere ideologi.

Når man har sporet opp grunnleggende trekk og drevet kildesøking til en gitt ideologi lenge nok, kommer man frem til at det bare kan eksistere to ideologier: Individualisme og kollektivisme.

Dette vil i praksis si at man enten er en individualist eller en kollektivist. De fleste mennesker er kollektivister, bevisst eller ubevisst.

Hva er individualisme?

Individualisme innebærer at hvert individ er et mål i seg selv og ikke kan bli ofret for et høyere mål. Et individ er ukrenkelig og har rett til å leve i fred, så lenge det lar andre individer leve i fred.

Ekte individualisme kan kun eksistere i ren form, og dette er via liberalisme slik det er definert på denne nettsiden. Grunnen til dette er fordi individet enten har full råderett over eget liv, eller så har han eller hun det ikke. Så enkelt er det.

Individualisme har gitt grobunn og inspirasjon for flere andre underideologier, slik som libertarianisme, anarkisme, sosialliberalisme og så videre, men disse ideologiene inkluderer elementer av eller konsekvenser som fører til ulike grader av kollektivisme, og kan derfor ikke regnes under individualisme.

Hva er kollektivisme?

Kollektivisme betyr at et individ må bøye seg for en eller annen form for autoritet. Denne ideologien legger vekt på gjensidig avhengighet mellom individer i en form for kollektiv gruppering, og at denne grupperingen prioriterer gruppens mål over individets mål.

I stedet for å være et mål i seg selv, har individet blitt et redskap for andres mål, med påskudd om at det er til det “felles beste”. Dette eksisterer i mange ulike varianter, med forskjellige grader av en tilnærming til individuell frihet.

Kollektivisme er den formen for ideologi som har vært soleklart mest dominerende i løpet av menneskehetens historie. Tidlige steinaldersamfunn satte gruppens mål over individets mål, og det samme har skjedd under monarkier, føydalisme, fascisme, kommunisme, sosialisme, nazisme, sosialdemokrati, konservativisme, islamisme og så videre. Lista er lang.

Må det være så svarthvitt?

Å si at det nødvendigvis må eksistere enten individualisme eller kollektivisme kan virke som en unyansert eller svarthvit tankegang for mange. Det er viktig å presisere at det finnes mange nyanser innenfor kollektivisme, men når det gjelder den helt fundamentale forskjellen mellom individualisme og kollektivisme, må det være enten eller.

Et individ kan ikke både ha selvråderett og samtidig ha noen andre, enten det er for eksempel sosialistiske eller nazistiske myndigheter, til å bestemme over livet sitt (eiendom, inntekt, kropp).

Nåtidens dominerende ideologi i Norge er sosialdemokrati. Dette er en ideologi som inkluderer elementer fra sosialisme, demokrati og liberalisme. Men siden man blander liberalisme (individualisme) med sosialisme (kollektivisme), da får man en kollektivistisk ideologi. Det er riktignok en ideologi med delvis inspirasjon fra individualisme, men ettersom individualisme kun kan eksistere i ren form, ender ideologien opp under kollektivisme.

Sjekk ut følgende video fra LearnLiberty om individualisme og kollektivisme:

Oppsummering

Hovedpoengene i denne artikkelen er:

  • Når alt kommer til alt, finnes det bare to grunnleggende ideologier
  • Disse er individualisme og kollektivisme
  • Individualisme gir individet ukrenkelige rettigheter til å leve i fred
  • Kollektivisme bryter med slike rettigheter i ulik grad
  • Verden er i svarthvitt: Enten har et individ full selvråderett, eller så har det det ikke

Ressurser

“The Two Ideologies” av Thomas Kenworthy

Les også:

Share this post
Liberalismen.noTo grunnleggende ideologier