Kultur og liberalisme


Hva er liberalismens forhold til kunst og kultur?

Det finnes ikke mye informasjon om liberalisme, kunst og kultur. Årsaken er enkel: Ideologien bryr seg ikke med åndslivet – det vil si at det er helt fritt for statlig innblanding.

Innebærer dette at liberalister ikke bryr seg om kunst og kultur? Nei, det betyr at de ikke ønsker å tvinge andre til å finansiere kulturen de liker, og ikke vil bli tvunget til å finansiere andres kulturopplevelser.

Velg selv

Staten stiller seg helt nøytral til kunst og kultur i et liberalistisk samfunn. Det er ikke opp til politikere og byråkrater å velge hva slags kultur som skal «vinne» og «tape». Dette er opp til hvert individ.

Liker du teater? Gå på teateret. Liker du opera? Besøk operaen. Liker du musikk? Delta på konserter. Liker du filmer? Dra på kino. Støtt kulturen du liker.

Smal kunst

Utøvere og forbrukere av såkalt «smal» kultur har ingen rett til å tvinge andre til å finansiere sine interesser. Kunstnere må enten selge nok til å tjene til livets opphold på egen hånd, finne seg en velgjører, motta donasjoner, søke om stipend fra en privat organisasjon eller rett og slett skaffe seg en betalt jobb ved siden av.

I et samfunn der verdiskapingen er større, bankvesenet er fritt og folk beholder det de tjener, vil det ikke mangle på muligheter for finansiering av kultur. Kunst og kultur er viktig for mennesker, og alt tyder på at folk er villige til å betale for det de setter pris på.

Avvikling i praksis

I dag er det mange kulturtilbud som driftes av det offentlige, som for eksempel NRK og biblioteker. Det liberalistiske partiet DLF mener følgende:

DLF mener altså at kunsten og kulturen bør være fri og uavhengig av offentlig overformynderi via bevilgninger hentet ut av skattebetalernes lommer. De kulturinstitusjoner som er drevet av det offentlige bør privatiseres ved at de overlates til dagens styrer, og at de offentlige bevilgninger gradvis reduseres til null over f.eks. en tiårsperiode.

Gjennom en overgangsperiode kan offentlige virksomheter gå over til å bli driftet av private. På denne måten må ledelsen finne bærekraftige løsninger som baserer seg på folks velvillighet, kjøpevilje og interesse for produktet de leverer.

Slik må alle andre personer og bedrifter overleve, og kunst og kultur kan ikke være et unntak.

Oppsummering

  • Ifølge liberalismen må stat og kulturliv være helt adskilt
  • Det er du som velger hva slags kultur du vil støtte, framfor politikere
  • Ingen har rett til at andre betaler for sine kulturopplevelser
  • Kunstnere må finne frivillige løsninger for å tjene penger
  • Offentlige kulturforetak kan gå over til privat eierskap i en overgangsperiode

Ressurser

Les også:

Liberalismen.noKultur og liberalisme