Hva som blir sett og hva som ikke blir sett


Et grunnleggende konsept som det er helt nødvendig å ha kjennskap til og å forstå er prinsippet om “hva som blir sett og hva som ikke blir sett.” Dette gjelder først og fremst økonomi, men er et nyttig redskap man kan bruke på alle situasjoner i livet hvor man møter på politikk.

“Hva som blir sett og hva som ikke blir sett” er et konsept som har blitt utforsket av den franske økonomen og politikeren Frédéric Bastiat, og den amerikanske økonomen og journalisten Henry Hazlitt. Hazlitts bok Economics in One Lesson handler i stor grad om dette prinsippet, og baserer seg på Bastiats Ce qu’on voit et ce qu’on ne voit pas (som betyr “Hva som blir sett og hva som ikke blir sett”).

Hva er det man ikke ser?

Konseptet går ut på å ivareta en kritisk sans og å kunne tenke abstrakt i situasjoner der man blir presentert tilsynelatende positive egenskaper eller hendelser.

Et klassisk eksempel kan være som dette:

La oss si at du er kritisk til at staten og det offentlige skal bedrive byggevirksomhet. En debattmotstander vil da vise deg en bro som det offentlige har finansiert. Da kan du se hvor flott og nyttig broen er, og tenke over hvor mange arbeidsplasser konstruksjonen har sikret.

Her ser man bare det som kan bli sett, men ikke det som er usett. Hva om private aktører hadde lagd broen isteden? Kanskje private kunne ha lagd den bedre og mer effektiv? Hva om arbeiderne kunne ha brukt arbeidskraften sin på andre steder der det er mer behov for dem? Det får vi aldri vite, og resultatet er bare det vi kan se. Det offentlige har styrket sin legitimering av egen byggevirksomhet: De bidrar jo med arbeidsplasser og gjør noe som virker nyttig.

Ikke noe alternativ

Problemet er at man ikke får velge et alternativ. Vi har allerede blitt skattlagt og pengene har blitt delegert av byråkrater til det politikere mener er best. Vi kan med andre ord ikke argumentere direkte mot brobyggingen, ettersom den allerede har blitt finansiert gjennom skatter, noe som er kjernen i problemet.

Hvis man klarer å se det som ikke blir sett, kan man begynne å lure på om ikke et reelt alternativ hadde vært bedre: Muligheten til å velge selv, muligheten til å bestemme over eget liv med egne valg.

Få inn alternativer!

Å lære seg å gjenkjenne hva som blir sett og hva som ikke blir sett er nyttig, men det er det samme som å gjenkjenne symptomer: Det løser ikke selve problemet. Problemet er at staten, som er et voldsmonopol (en statsvitenskapelig definisjon på stat er den organisasjonen som har voldsmonopol mot egne innbyggere innenfor et gitt geografisk område), tar på seg oppgaver den ikke burde.

Statens eneste legitime oppgaver burde være å beskytte individer mot alle former for vold og overgrep, og det gjør den ikke ved å blande seg inn i alle mulige områder som byggebransjen, helsebransjen, arbeidskontrakter og så videre.

For å kunne se det som ikke blir sett, må vi få muligheten til å bli presentert og deretter velge mellom flere alternativer, det vil si full privatisering av alt unntatt statens legitime oppgaver (politi, militære og rettsvesen). Sånn som det er i dag, har vi ikke muligheten til dette fordi staten allerede har tatt på seg flere monopoler enn det den burde.

I Norge har vi riktignok blandingsøkonomi med en viss frihet for private aktører, men mye av dette er for eksempel konkurranseutsetting (“får lov av det offentlige”), og det er ikke det samme som en fri markedsøkonomi.

Oppsummering

  • Å gjenkjenne hva som blir sett og hva som ikke blir sett er viktig
  • Man ivaretar en kritisk sans og tenker abstrakt
  • Dette gjelder situasjoner der man blir presentert tilsynelatende positive ting
  • Dette kan for eksempel være en offentlig finansiert bygning
  • Man må tenke over hva samfunnet har gått glipp av gjennom skattelegging, utgifter til byråkrati og mangel på fri konkurranse
  • Fri konkurranse stimulerer økt kreativitet og effektivitet
  • Dette betyr økt generell velstand
  • Statlige monopoler hemmer fri flyt av ideer og løsninger

Ressurser

Economics in One Lesson (Henry Hazlitt, Three Rivers Press, 1946/1962/1979)

Les også:

Liberalismen.noHva som blir sett og hva som ikke blir sett