Adel
(Personer fra) øverste samfunnsklasse med arvelige særretter.

Altruisme
Uegennytte (ikke interesse for egen fordel), selvoppofrelse.

Anarki
Samfunnstilstand uten lover og statsmakter; lovløshet.

Ansvar
Moralsk, økonomisk eller juridisk forpliktelse til å stå til rette for noe.

Aristokrati
Styreform der overklassen har den politiske makten. Overklasse, adel.

Blandingsøkonomi
Økonomisk system med både privat og statlig drift i næringslivet.

Demokrati
Styreform der (storparten av) folket har den avgjørende makt.

Diktatur
Styreform der all politisk makt er samlet hos én person (diktator), én gruppe personer (for eksempel militærjunta) eller ett parti.

Egoisme
Egenkjærlighet.

Eiendom
Jordstykke, ofte med hus, som en eier. Eiendel.

Enerett
Særrett for én person, ett firma eller liknende til for eksempel å drive en bestemt virksomhet; privilegium, monopol, opphavsrett. Juridisk: rett som bare én har.

Etikk
Morallære.

Fascisme
Ekstremt reaksjonært og rasistisk politisk syn eller styre, som særlig dyrker staten, eliten og lederen.

Filosofi
Vitenskap som vil finne sammenhengen og grunnprinsippene i tilværelsen. Prinsipp, tankegang, resonnement.

Fornuft
Evne til logisk tenkning; sunn sans, dømmekraft, vett.

Fred
Ikke krig; våpenhvile. Harmoni, godt forhold. Tilstand uten forstyrrelse.

Frihet
Suverenitet, selvstyre; demokrati. Rett, mulighet til noe (uten tvang).

Føydalisme
Lensvesen (samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øverste lensherre gav jord i len til vasaller).

Ideologi
Bærende ideer i et politisk system eller et livssyn, idésystem.

Individ
Enkeltvesen, enkeltperson (særlig sett i forhold til art, gruppe, klasse, samfunn).

Individualisme
Syn som hevder at enkeltindividet har en vesentlig og selvstendig betydning innenfor en helhet.

Irrasjonell
Fornuftsstridig, ufornuftig.

Kapitalisme
Økonomisk system med høyt utviklet produksjonsteknikk og privateide produksjonsmidler.

Klasse
Gruppe av organismer, egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn.

Kollektiv
Som gjelder for en hel gruppe.

Kollektivisme
Samfunnsteori som går ut på at samfunnet skal eie produksjonsmidlene; ideologisk retning som setter hensynet til fellesskapet foran individuelle interesser.

Kommunisme
Politisk ideologi som har som mål å skape et klasseløst samfunn med felleseie av produksjonsmidlene og lik fordeling av produksjonsresultatene.

Konservativ
Som ønsker å bevare det bestående og overleverte, som vil holde fast ved den bestående samfunnsordning.

Korporativisme
Arbeid for korporative dannelser (som gjelder, bygger på korporasjon. Korporativ stat: statsform der nærings- og yrkesorganisasjoner, fagforeninger og liknende spiller en sentral rolle i oppbyggingen av staten).

Krig
Våpenkamp mellom to eller flere stater eller folkegrupper. Hard strid, kamp.

Kriminalitet
Utbredelse av forbrytelser (lovbrudd, straffbar handling, udåd) i samfunnet.

Liberalisme
Samfunnssyn som krever politisk, religiøs og økonomisk frihet for den enkelte uten statlig innblanding.

Liv
Det å leve; levende tilstand, eksistens, tilværelse. Kropp.

Logikk
Læren om lover, prinsipper for følgeriktig tenkning; tenkelære. (Evne til) klar, følgeriktig tankegang; regelbundet sammenheng.

Lov
Rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett; rettsreglene som gjelder i et land.

Makt
Vold, tvang. Herredømme, myndighet, autoritet; sterk innflytelse; overtak.

Marked
Avsetningsområde; (samlet) tilbud og etterspørsel av en viss vare eller tjeneste.

Markedsøkonomi
Økonomisk system der produkt og produksjonsmidler blir omsatt på markeder, og der tilbud og etterspørsel avgjør prisene.

Marxisme
Økonomisk og politisk teori som ble utarbeidet av Karl Marx, delvis sammen med Friedrich Engels, jamfør kommunisme, sosialisme.

Monopol
Markedssituasjon der det på tilbudssiden bare fins én selger eller produsent; enerett. Selger, produsent som er alene på et marked.

Moral
Sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe; oppfatning av rett og galt.

Nazisme
Fascistisk bevegelse som oppstod i Tyskland etter den første verdenskrigen, og som dannet ideologien for Hitler og nazistene (som hadde makten der 1933—45). Nazisme er en forkortelse for nasjonalsosialisme.

Objektiv
Allmenngyldig; saklig, upartisk.

Objektivisme
Erkjennelsesteori som hevder at det er mulig å vinne kunnskap om virkeligheten slik den er, uavhengig av det erkjennende subjekt. Etisk anskuelse som antar allmenngyldige verdier og normer.

Se også Objektivismen.

Offentlig
Som har med stat og kommune (hele samfunnet) å gjøre.

Overgrep
Inngrep i, krenking av andres rettigheter.

Parlamentarisme
Styreform der det parti eller de partier som har flertall i parlamentet, danner eller utpeker regjeringen, som må gå av hvis den ikke lenger har flertallets tillit.

Planøkonomi
Planmessig offentlig regulering av produksjon og omsetning.

Plikt
Skyldighet, forpliktelse.

Politikk
(Det å arbeide med) spørsmål og tiltak som gjelder styringsprosessene i et samfunn.

Prinsipp
Grunnsetning, grunnregel. Leveregler.

Progressiv
Framskritts- eller reformvennlig; radikal.

Radikal
Som tar sikte på gjennomgripende forandringer, særlig av sosiale og politiske forhold, ytterliggående.

Rasjonell
Fornuftsmessig. Fornuftig, vel planlagt.

Reaksjonær
Bakstreversk, framskrittsfiendtlig.

Republikk
Stat der statsoverhodet (presidenten) velges for et begrenset tidsrom.

Retorikk
Talekunst, veltalenhet.

Rettighet
Frihet, privilegium.

Rettsstat
Stat der myndighetene er bundet av lov og rett i sitt forhold til borgerne.

Revolusjon
Rask omveltning, gjennomgripende forandring.

Samfunn
Folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og så videre).

Selvforsvar
Det å forsvare seg selv, nødverge.

Selvoppofrelse
Det å sette til side hensynet til seg selv til beste for andre.

Sivil
Ikke-militær. Ikke kriminell.

Skatt
Avgift, ytelse (i penger) til det offentlige.

Sosialdemokrati
Politisk retning som gjennom parlamentarisme vil arbeide for et (mer eller mindre) sosialistisk samfunn.

Sosialisme
Samfunnssystem der staten forvalter produksjonsmidlene og fordeler utbyttet.

Sosialliberalisme
Form for liberalisme som understreker at individet er både selvstendig og sosialt avhengig; økonomisk og politisk idé som holder fast ved privat eiendomsrett til produksjonsmidlene, men aksepterer statsinngrep for å sikre økonomisk stabilitet og sosial trygghet.

Stat
De organer som organiserer, styrer et land.

Styring
Det å styre (herske, regjere). Herredømme, kontroll.

Subjektiv
Som er avhengig av subjektet. Erkjennelse av at omverdenen eksisterer bare i forhold til jeget. (Sterkt) personlig, partisk.

Svindel
Bedrageri (det å narre penger fra noen under falske forutsetninger). Bløff, humbug.

Syndikalisme
Revolusjonær retning innenfor arbeiderbevegelsen som avviser alle former for sentralisert ledelse og bygger direkte på arbeiderne og deres foreninger.

Tvang
Det å tvinge (presse, øve press på, gjennomføre med makt); makt, press, undertrykking, ufrihet.

Tyveri
Forbrytelsen å stjele (ta noe som tilhører en annen, ta, legge beslag på).

Velferd
Velvære; trygge livsvilkår med hensyn til sosiale goder. Organisert virksomhet for å skape trivsel for en gruppe mennesker.

Velferdsstat
Stat der myndighetene har ansvaret for den sosiale velferden til innbyggerne.

Velstand
Gode økonomiske forhold.

Virkelighet
Livet slik det virkelig, faktisk er, realitet.

Vitenskap
Metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper etter allment godkjente regler og krav (om intersubjektivitet, klarhet og så videre).

Vold
Makt, herredømme, brutal bruk av fysisk makt, maktmisbruk.

Økonomi
Pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og liknende.

Åndsverk
Resultatet av en kunstners arbeid i form av et maleri, et musikkstykke, en roman og så videre.

Liberalismen.noDefinisjoner