Foto: Paul Mannix
Anonymitet – et gode eller et onde? Anonymitet i offentlige debatter har både fordeler og ulemper, noe vi skal se på i dag.
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet da jeg drev en anonym blogg kjent som Liberale meninger hos WordPress.
På bloggen var jeg riktignok ikke helt anonym, og det er mer presist å bruke bekrepet pseudonym, da jeg gikk under et annet navn enn mitt eget. Hovedforskjellen mellom å bruke pseudonym og det å være anonym går hovedsakelig på gjenkjennelighet.
Alle lesere av bloggen vil kjenne igjen pseudonymet, mens en anonym bruker kan gå under flere aliaser, eller ikke noe i det hele tatt. Uansett hva vi velger å kalle det, er målet fremdeles det samme: Den virkelige identiteten er skjult for andre.
Årsaker til anonymitet
Opp gjennom historien har det ikke vært mangel på eksempler hvor mennesker har blitt utsatt for overgrep på grunn av sine meninger eller posisjoner i samfunnet.
Marxister i Tsar-Russland, borgerrettighetsforkjempere i USA på 1960-tallet og menneskerettighets- og demokratiforkjempere i nåtidens Iran er alle eksempler på personer og grupper som ble eller fremdeles blir forfulgt fordi de mener noe (også tatt i betraktning at noen av disse gikk forbi det å mene noe ved å bruke vold selv).
Det er vanskelig å skjule hvem man er i en gitt samfunnsmessig posisjon. Vi kan blant annet se hvem den lokale pølsemakeren er, hvem som vanker på homsebaren i nabolaget eller hvem som er statsråd i landet. I motsetning til dette, er det lettere å gjemme sin person når det kommer til meningsytringer.
Før kunne man få gitt ut en bok under et pseudonym eller skrive anonyme plakater med budskap som kunne bli hengt opp på offentlige steder i hemmelighet. I dag er Internett en kilde til å kunne uttrykke seg anonymt, selv om man kan bli sporet opp også her ved hjelp av IP-adresser.
Fordeler med anonymitet
Hvorfor velger mange å holde seg anonyme? Fordi meninger ofte er gjenstand for kontrovers, noe som kan føre til at ekstreme mennesker og grupperinger kan true eller trakassere personer med meninger de ikke liker.
Når de ikke vet hvem som står bak, kan de heller ikke oppsøke denne personen i virkeligheten og gjøre alvor ut av sine trusler. Som følge av dette blir et større meningsmangfold bevart, og ideologier og meninger kan blomstre fritt og bidra til å skape mer kritisk bevissthet hos den øvrige befolkningen.
Selv om vi ikke har voldelige og brutale tilstander som nevnt tidligere i Norge i dag, finnes det fremdeles visse personer og miljøer som kan komme med trusler. Disse kan for eksempel være Blitz, islamister, nazister eller liknende. Når man har kontroversielle meninger, kan tilsynelatende normale mennesker også komme med grove personangrep.
Da kommer vi over på en annen fordel med anonymitet: Det å slippe å forholde seg til sine politiske meninger 24 timer i døgnet og det at meningsmotstandere ikke lenger kan fokusere på personlige egenskaper hos meningsbæreren. Dessverre er det slik at man sjelden klarer å skille mellom person og budskap, og der kan anonymitet hjelpe.
Personfokus ødelegger
Hvis vi ser på mediedekning og offentlige debatter, kommer det raskt fram at personfokus er noe de fleste tar for gitt. Når Inga Marte Thorkildsen kommer med personangrep på John Fredriksen, er det få som reagerer nevneverdig på akkurat dét. Problemet med dette er at selve saken blir glemt og fokuset i debatten blir personen Fredriksen eller personen Thorkildsen. Her ønsker jeg en holdningsendring.
Jeg vil ha fokus på sak og ikke person. Rasjonell og sammenhengende argumentasjon med gode og utfyllende referanser og dokumentasjon er det som til enhver tid burde gjelde. Ikke hvem man er, hvor man har vært eller hva man har drevet med tidligere.
Ulemper med anonymitet
Anonymitet kan likevel bli misbrukt. Man kan spolere diskusjoner ved å opptre som flere debattanter, man kan lyve eller man kan opptre under falskt navn. Mesteparten av disse problemene kan bli silt ut hvis man: a) opptrer under et fast pseudonym med innleggene på denne bloggen, b) fokuserer på argumentasjon og dokumentasjon, og c) ikke har tatt navnet til noen ekte person.
Jeg kunne for eksempel skrive under andre aliaser i diskusjonsfeltene for å eventuelt sette meg selv i bedre lys, men slike ting finnes det ingen garanti mot hvis man samtidig forutsetter å ha en åpen debattsfære. Til syvende og sist gjelder hovedpoenget mitt: Bruk fornuftig og sammenhengende argumentasjon med påstander basert på skikkelig og falsifiserbar dokumentasjon.
Oppsummering
Hovedpoengene i denne artikkelen er:
- Mennesker med kontroversielle meninger har ofte blitt utsatt for trusler og overgrep
- Hvis man ikke vet hvem som står bak en mening, kan man heller ikke true personen bak direkte
- Dette bevarer et større meningsmangfold i samfunnet
- Personfokus trekker også fokus fra sak til person, og er ødeleggende for diskusjoner
- Anonymitet kan likevel bli misbrukt
- Det viktigste er uansett å argumentere skikkelig for seg
Les også:
- Retorikk – hvordan vi kommuniserer
- Liberalistisk begrepsbruk
- Hvordan du bør gå inn i diskusjoner
- Din og min virkelighetsmodell
Ola Ostehøvel says:
Anonymitet er en nødvendighet hvis formål består i stadig å gjøre samfunnet bedre.
Uten anonymitet vil det kreves av varsleren å påta seg en utilbørlig byrde.
Det vil sannsynligvis medvirke til store mørketall hva angår kritikkverdige forhold.
Dette er ikke et holdbart argument til fordel for anonymitet!
Det absolutt eneste holdbare argument til fordel for anonymitet består i individets råderett over sin egen kropp og hva den produserer.
Hvorvidt dette har visse ulemper er ikke det minste interessant for fornuftige mennesker, annet enn å bli oppmerksom på hvilke mulige uønskede effekter anonymitet kan ha og for så å forsvare seg imot dette. Beskyttelse imot uheldige virkninger av anonymitet er den smaleste sak av verden.