Hva er grunnen til at norske liberalister bruker fargen lilla? Finn ut hvorfor her.
De norske liberalistene i Det liberale folkepartiet (DLF) benytter seg av lilla som politisk farge, og noen medlemmer og sympatisører har tatt med ordet “lilla” i navnet på nettsidene sine, som for eksempel Onar Åms Lillablogg.
Lilla kan virke som et merkelig fargevalg for å symbolisere liberalisme. En første tanke kan være at lilla er en krysning mellom rød og blå. Rød + blå = lilla. Fargen rød er tradisjonelt forbundet med sosialisme og den såkalte venstresiden, mens blå vanligvis forbindes med konservativisme og det som kalles høyresiden.
Det vil derfor kanskje være nærliggende å tro at lilla som politisk farge symboliserer blandingen mellom venstre- og høyrepolitikk (sosialdemokrati), slik vi har med de fleste partiene i Norge i dag, og at fargen til DLF således kan være villedende. Men fargevalget har sin forklaring.
En farge som skiller seg ut
Da DLF skulle velge farge var lilla den eneste klare og rene fargen som var ledig, skriver partileder Vegard Martinsen på diskusjonsforumet til DLF.
Et annet poeng med å bruke lilla var å ta i bruk en farge som ingen andre i det norske politiske landskapet benyttet seg av, og dermed markere et tydelig skille mellom DLF og øvrige i norsk politikk. Dette gjelder spesielt i forhold til blå partier som Høyre og Fremskrittspartiet, som hovedsakelig står for sosialdemokrati fremfor liberalisme.
Liberalisme som ideologisk blanding
Lilla kan også bli forstått som et krysningspunkt mellom venstresiden og høyresiden, men på en annen måte enn beskrevet ovenfor. Krysningen tar utgangspunkt i Nolan-diagrammet, og går ut på at konsekvent liberalisme er venstreorientert i sosiale spørsmål og høyreorientert i økonomiske spørsmål.
Dette innebærer at liberalisme står for en blanding av personlig frihet (venstre) og økonomisk frihet (høyre), mens ideologien samtidig forkaster reguleringer forbundet med begge politiske sider. Med andre ord rød + blå = lilla.
Ingen ensartet politisk farge
Til slutt er det viktig å presisere at lilla ikke er en universell politisk farge for liberalisme. Det franske liberalistpartiet Alternative Libérale bruker riktignok lilla som symbolfarge, men dette gjelder ikke for de fleste andre land. På Wikipedia blir liberalisme symbolisert med et gult flagg.
Historisk sett har lilla blitt brukt som aristokratiets farge, noe som kom av hvor dyrt det var å produsere lilla bekledning i antikken. Senere har vi sett lillaskjerfene, det vil si feminister på 1970-tallet som tok i bruk fargen på skjerfene sine.
I dag blir lilla dessuten brukt av Det svenske piratpartiet og flere av deres søsterpartier verden rundt. I tillegg blir lilla brukt for å beskrive blandingsregjeringer mellom høyre- og venstresiden i Nederland og Belgia, samt beskrive politiske tilstander i USA der delstater har like forhold mellom røde (republikanske) og blå (demokratiske) stemmer.
Oppsummering
Hovedpoengene i denne artikkelen er:
- Lilla er ikke en politisk ensartet farge
- DLF har tatt i bruk lilla for å markere et tydelig skille til øvrige norske partier
- Lilla kan representere en blanding mellom venstre- og høyresiden ved å ta med personlig frihet (venstre) og økonomisk frihet (høyre)
Ressurser
- Lillabloggerne – Onar Åm/Blogging.no
- “Noen spørsmål om partiet DLF” – Forum for Det liberale folkepartiet
- Purple (government) – Wikipedia
Les også:
- Liberalistisk begrepsbruk
- Hva er liberalisme?
- Hva er kapitalisme?
- Liberalismens grunnpillarer: Individet
Klassisk Liberalist says:
Interessant lesning, bare lurer på en ting: Hvorfor valgt dere ikke den gule fargen? For etter hva jeg har forstått så er gult fargen “til” liberalisme, slik blått er for konservatisme, rødt sosialisme og muligens hvitt er nasjonalisme. En ren kuriositet.
Vegard Ottervig says:
En ting jeg har glemt å nevne i artikkelen er at lilla/fiolett også er i ytterkanten av fargespekteret, noe som passer til liberalismens radikale/ytterliggående natur (i forhold til sosialdemokratiet) og som en ren motsetning til sosialisme/kommunisme (rødt).
Som nevnt i artikkelen har ikke liberalisme «én» farge, men jeg har også registrert at gult kan bli brukt. Hvorfor DLF og sympatisører ikke har tatt i bruk dette vet jeg ikke, men jeg antar at de grunnene som står oppført her har vært utslagsgivende isteden.