Open Widget Area

Hva er liberalisme?



Hva er egentlig liberalisme, og hva har ideologien å si for deg?

Liberalisme er en ideologi hvor individuell frihet står i sentrum. Ideologien har røtter tilbake til den greske filosofen Aristoteles og Opplysningstiden. Frihet er et sentralt begrep i liberalismen, og det er frihet for individet det er snakk om. Liberalister mener at du har rett til ditt eget liv.

Hos liberalismen er det kun én type frihet som gjelder: Såkalt negativ frihet, eller frihet fra noe. «Negativ frihet» høres kanskje ikke bra ut, men det innebærer at man er sikret frihet fra andres frihet. Min frihet slutter der din begynner.

Helt konkret betyr dette at handlinger som bevisst krenker andre mennesker er strengt forbudt, som trusler, tyveri, hærverk, svindel, ran, voldtekt, drap og liknende. All annen fredelig aktivitet er tillatt.

Praktiske konsekvenser

Hvordan skal dette bli organisert i praksis? Staten er tenkt å være det organet som sikrer de individuelle innbyggernes rettigheter. Et individs rettigheter kan kun bli ivaretatt i en rettsstat der alle spiller etter de samme reglene – det vil si at lovene er universale og like for alle.

Individuelle rettigheter er ganske enkle i en liberalistisk rettsstat: Man har rett til å leve i fred fra alle andre mennesker og institusjoner, så lenge man lar andre være i fred.

Prinsippet om å beskytte individets rett til eget liv og å leve i fred gjør at staten får et spesifikt sett med begrensede, men likevel omfattende funksjoner:

  1. Militærvesen: For å sikre frihet for innbyggerne fra eksterne krefter (hovedsakelig andre staters militærstyrker)
  2. Politivesen: For å sikre frihet for innbyggerne fra interne krefter (som tyver og drapsmenn)
  3. Rettsvesen: For å dømme kriminelle, sikre at kontrakter overholdes, løse sivile tvister og sørge for at nye lovforslag ikke bryter med Grunnloven

Både statens funksjoner og alt annet er til slutt tenkt å bli finansiert på frivillig basis. Det høres kanskje naivt ut, men med for eksempel en gradvis holdnings- og kulturendring over flere års overgang til et stadig mer liberalistisk samfunn, er det mulig å oppnå noe slik. Dette kan ikke forekomme over natta, det kan kun skje over lang tid og bit for bit.

En inkluderende stat

I en liberalistisk stat står alle mennesker fritt til å gjøre akkurat som de vil, så lenge de ikke lar dette gå utover andre. Man kan være kapitalist, kommunist, muslim, homofil, rasist eller sosialdemokrat og fremdeles få leve slik man måtte ønske. Den eneste forskjellen er at man ikke lenger kan tvinge andre mennesker til å være med på sin ideologi eller tro.

Dette vil innebære at kommunister kan leve i fred i egne kollektiv, muslimer i egne samfunn, sosialdemokrater i egne velferdsordninger og så videre hvis de måtte ønske det. En slik ordning gjelder bare så lenge det ikke skjer noe grunnlovsstridig, som at medlemmer blir tvunget til å være med eller at medlemmer truer eller tvinger utenforstående til å være med.

Oppsummering

  • Det fremste målet til liberalismen er å sørge for individuell frihet og fred
  • Dette innebærer å sikre individer frihet fra alle typer overgrep
  • Staten er sentral i liberalismen og har begrensede, men viktige funksjoner:
  • Forsvar, politi og rettsvesen for å beskytte individer mot ulike typer overgrep
  • Alt må baseres på frivillighet i liberalismen, også finansiering av staten
  • En liberalistisk rettsstat inkluderer alle mennesker
  • Det vil si at alle, inkludert for eksempel sosialister, kan leve som de vil så lenge de er fredelige
  • En overgang til en liberalistisk stat kan kun forekomme gradvis

Ressurser

Les også:








8 Responses to “Hva er liberalisme?”

  1. sindre rudshaug says:

    Hva er årsaken til at dere har valgt å henvise til Kardemommeloven som analogi på liberalisme? De mer liberale motstandere av liberalismen jeg har møtt avviser liberalismen fordi de ikke har tro på mennesket. Kardemommeby er jo et sted der alle egentlig er ganske snille og kritikerne av liberalismen tror jo at tvang er nødvendig, fordi alle er så slemme. Kan ikke denne analogien ødelegge mer enn den forklarer? Kanskje heller si at liberalismen er en ideologi som observerer at mennesket stort sett samhandler fredelig og at tvang mot slike fredelige mennesker derfor må begrenses til et minimum?

    Mvh Sindre

  2. Liberalismen.no says:

    Hei og takk for innspill!

    Hovedårsaken til at det er nettopp Kardemommeloven som står oppført er fordi den samsvarer fullstendig med liberalistisk grunnmoral: Så lenge du ikke lar ditt liv gå ut over andres liv, har ingen noen rett til å bruke makt mot deg.

    Det er mulig at konteksten til Kardemommeloven ikke samsvarer med liberalisme, men selve innholdet gjør uomtvistelig akkurat det. Så spørs det om andre folk ser dette eller ikke.

    Kardemommeloven har mange tusen tilhengere på Facebook, men de færreste av disse støtter eller vet hva liberalisme er. Derfor kan den enkle og kjente loven kanskje bidra til å være en slags introduksjon for en økt bevisstgjøring rundt hva den egentlig innebærer i seg selv og hva dette har å si i det større bildet.

  3. SondreB says:

    Først vil jeg si det er flott med flere liberale bloggere i Norge! Stå på :-)

    Har noen spørsmål:

    #1: Hvordan sikres et objektivt rettsvesen? Vil du ikke akseptere konkurranse og friheten til folk å selv velge hvor de ønsker å prøve sine tvister? Er det noe man aldri må glemme, er det at en rettsprosedering kan brukes til å “bevise” rett til mange ulike retninger. De med mest penger, vil ofte vinne over de med mindre ressurser.

    #2: Hvorfor skal vi ha forsvar? Mer konkret, hvorfor skal jeg betale for et militært forsvar? Hva skal dette forsvaret forsvare? La oss si at Statoil var helprivat i ditt liberalistiske samfunn, da er nok det ett av de beste eksempelene på hva en fiendtlig stat ønsker å tilegne seg, eller hva? Da er spørsmålet: Hvorfor skal JEG betale for sikkerheten til private selskaper?! (frivillig eller ikke)

    #3: Du snakker grupperinger som oppstår i samfunnet ikke kan tvinge utenforstående å bli medlemmer. Likevel er det greit at jeg tvinges inn i ditt liberalistisk samfunn?

    #4: Vil du akseptere at en konkurrerende “stat” etableres?

    … Det hadde vært interresant å høre hvordan du skal sikre at flertallet ikke forandrer både grunnloven og oppretter andre lover og reguleringer som bryter ned den individuelle friheten og privat eiendomsrett?

    Hvorfor skal ikke min nabo få lov til å kjøpe og eie maskingevær, granater og en tanks hvis han ønsker det? Er det et liberalt og fint samfunn hvis du betaler væpnet politi som drar til naboen min og legger ham i håndjern og fjerner ham fra hans familie mot hans vilje?!?

  4. Vegard Ottervig says:

    Takk for et utfordrende innspill!

    Jeg har planer om å skrive artikler om noe av det du tar opp senere, samt skrive definisjonsartikler på uttrykk som “fred”, men ting tar tid.

    #1: Hvis det eksisterer flere, konkurrerende domstoler, vil konsekvensene føre til avvik fra en rettsstat. Som det står i artikkelen: “Et individs rettigheter kan kun bli ivaretatt i en rettsstat der alle må spille etter de samme reglene, det vil si at lovene er universale og like for alle.”

    I praksis kan private, konkurrerende domstoler bety at det vil bli umulig å dømme en forbryter, eller finne løsninger i tvistesaker. Én domstolfraksjon kan for eksempel ha forbud mot A og tillatelse for B, mens en annen kan ha det motsatte. De kan også følge samme grunnlov, men da blir det et spørsmål om uniformitet og lik rettegang fra domstol til domstol, noe som kan være problematisk.

    Det vil være en rekke private aktører i samband med et rettsvesen i en liberalistisk rettsstat, som for eksempel ulike advokatfirmaer og så videre. Disse vil man ha anledning til å velge fritt mellom, men parter må altså møtes på en felles arena som er lik for absolutt alle, fra de rikeste til de fattigste. Arenaen vil også være lik fra gang til gang, over tid, slik at man får en forutsigbarhet innen den dømmende makten.

    Et lovverk i en liberalistisk rettsstat vil være enkelt og inneholde såkalte “objektive lover”, det vil si at de ikke kan tolkes på annen måte enn det som faktisk står (“tyveri er ulovlig”). Da hjelper det ikke å ha uendelig med ressurser, hvis man det fremstår at man har brutt en av de få lovene som eksisterer.

    For å oppsummere: I utgangspunktet høres det ikke negativt ut at det kan være tillatt for konkurranse mellom dømmende instanser i en rettsstat der alle slike aktører må følge samme grunnlov. Men et sentralt problem er at ulike, konkurrerende domstoler kan bety forskjellsbehandling. Domstol A kan for eksempel love raskere saksbehandling enn domstol B, men da på bekostning av for eksempel nøye gjennomgang av en sak. Hvis en rettsstat skal sikre lik behandling av alle, uavhengig av makt og status, må man derfor ha en felles, dømmende arena.

    #2: En stat må ha et militært forsvar for å kunne beskytte alle innbyggere, også store selskaper, mot overgrep fra eksterne krefter som av ulike grunner måtte ønske å angripe staten.

    Et hypotetisk eksempel: En militaristisk og islamistisk stat ser på den liberale staten hvor homofili er tillatt som en hån mot Gud. De beslutter derfor å invadere, for å få slutt på synden. For å beskytte innbyggerne mot slike eventualiteter, også de homofile og selskaper som Statoil, er det derfor i utgangspunktet nødvendig med et forsvar.

    Ingen av innbyggerne betale, men mange vil se behovet og følgelig betale for “varen”, det vil si sikkerhet mot invasjon og angrep fra fremmede makter. Hvis en islamistisk stat hadde invadert og tatt over, da ville det ikke bare gått ut over de homofile, men også alle andre som lever i strid med kjerneverdier innen islam. Da vil det være rasjonelt og logisk å sørge for at noe slikt ikke skjer i første omgang, det vil si å betale for produktet militæret tilbyr: Forsvar mot fremmedlegemer.

    Man betaler derfor ikke kun for sikkerheten til andre og private selskaper, men også til seg selv, indirekte og direkte.

    #3: Alle grupperinger og individer har plass i en liberalistisk rettsstat, så lenge de ikke lar sin frihet gå ut over andres frihet. En anarkist kan fint leve i fred, men hvis han for eksempel stjeler eller dreper, da må han plutselig “bli med” på det statlige rettsvesenets spilleregler.

    Dermed kan man si at alle likevel ikke har plass i en slik stat: Ekte kriminelle og motstandere mot stat har for eksempel ikke plass. Man kan heller si at alle fredelige individer har plass, men dette ekskluderer fredelige statsmotstandere (i teorien). Likevel: Så lenge man lever i fred og respekterer andres eiendomsrett, da løfter ikke staten en finger. Statsmotstandere har med andre ord lite å være motstandere av i en slik stat, så lenge de er fredelige.

    #4: Vil dette si en konkurrerende “stat” inne i staten? Så lenge grunnlov og kontrakter ikke er grunnlovsstridige med den liberale vertsstaten, så er det helt tillatt. Dette vil blant annet si at ingen kan tvinges inn i en slik understat.

    Et interessant eksempel her kan være at anarkister går sammen for å kjøpe opp et landområde og danne et rent, anarkistisk geografisk avgrenset område. Her får de med andre ord lov til å gjøre som de vil (fravær av innbyrdes eiendomsrett jamfør liberalismen), men hvis et individ har lyst til å bryte ut og bli med i vertsstaten igjen, må han få lov til det ifølge grunnloven til vertsstaten. Men vil de få lov til å drepe hverandre uten straffeforfølgelse fra vertsstaten? Hvordan skal man vite at anarkist A ikke ønsket å være med på leken lenger rett før anarkist B tok livet av ham? Dette er vanskelig å si.

    _________________

    De andre spørsmålene har jeg tenkt til å skrive artikler om, som nevnt. Men kort fortalt: Flertallsstyre er ikke tillatt. Demokrati (i betydning “flertallsstyre” som i dag) og liberalisme går ikke sammen, det går ikke å oppheve privat eiendomsrett kollektivt sett under liberalismen. Man respektere andres eiendomsrett. Individet kan ikke krenkes igjen.

    Når det gjelder innføring av lover og reguleringer, gir essayet Open Source Republicanism av Onar Åm tilfredsstillende svar. Kort fortalt: Hvem som helst kan komme med lovforslag, men da må de bevise at det er behov for den nye loven:

    “Open Source Law and Institutions of governance: Anyone, even a single individual, can in principle change laws, procedures and institutions, but with the following caveat: any usage of physical force has the burden of evidence. Thus, passing a new law requires that it is proved beyond reasonable doubt in Supreme Court not to be in violation of the founding principles. Similarly, eliminating or preventing a law only requires a plausible case. Removing or preventing laws is therefore inherently easier than creating them.”

    Og til slutt: Individer har ingen anledning til å eie funksjonelle krigsvåpen, ettersom dette er en indirekte trussel overfor naboer og andre. Hvis man for eksempel skulle få lov til å eie atombomber, vil det være en trussel for alle andre i staten, ettersom de da avhenger av denne personens mentale status og eventuelle godvilje. Slike indirekte trusler kan derfor ikke tillates, uansett hvor snill og fredelig eieren er.

    Hvor grensen går mellom våpen til selvforsvar og krigsvåpen er vanskelig å slå fast akkurat her og nå. Men våpen som kan skape massiv ødeleggelse og ramme store mengder med mennesker, får man sannsynligvis ikke anledning til å eie uten videre.

    DLFs partileder Vegard Martinsen hevder at det bør være tillatt for en produsent av uknusbart glass til å kunne teste glasset med slike kraftige våpen, mens et vanlig individ ikke bør ha anledning til det.

    Hvorfor det bør være slik kan være gjenstand for debatt, men man kan kanskje si at første eksempel er til hjelp for mennesker, mens sistnevnte ikke har noen slik åpenbar funksjon eller konsekvens, men heller kan virke truende overfor andre.

    For å unngå Lone Wolf-terrorister er det dessverre nødvendig med slike reguleringsmekanismer. Uvedkommende kan få tak i krigsvåpen fra produsenter og liknende også, men det blir gjort mye vanskeligere.

  5. SondreB says:

    Er det riktig forstått av meg at “du” truer naboen min og ønsker å bruke makt mot min nabo? Han er min nabo og jeg liker ham. Han er snill, fredelig og stille. Han liker våpen, han samler dem. Likevel mener “du” at det er riktig å true ham? Hmmm… Hva slags liberalisme er dette? Kanskje den som er positiv og tilhenger av “prevantiv”-krigføring? Det finnes kun offensiv kriger, og de støtter utrolig nok mange liberalister. Konsekvensene for individene som blir ofret i prosessen betyr mindre – Det er det store bildet, felleskapet, kollektivet… Som betyr noe, som må beskyttes mot seg selv… Ikke sant?

    Loven kan forsøke å være “objektiv”, men i en rettsak vil resultatet varierer veldig basert på hvilke hypoteser som fremstilles. Ha er vitsen med flere instanser hvis alt er objektivt og uavhengig?

    Det jeg spør om når jeg snakker om konkurrerende “stater”, er om to eller flere individer kan inngå avtaler som gjør dem fullstendig fristilt din såkalte grunnlov? Hvis en triste oppstår mellom individer av ulike stater, må det løses på en annen måte enn to fra samme stat. Slik det nå også skjer i dagens verden.

    Jeg anser barn som mennesker med like rettigheter og likhet for loven. Det gjør ikke liberalister. De mener at det som er lovlig for voksne, skal være ulovlig for barn.

    Dere skriver mye fint om privat eiendomsrett, men er ikke villige til å akseptere de ultimate konsekvensene for en virkelig privat eiendomsrett, som f.eks. tillate ungdommer å rømme hjemmefra, konstruere eller kjøpe metaller som er konstruert på en spesiell måte. Ikke tillatte folk å produsere og lagre mineraler og metaller som dere anser som farlige. Farlige for hvem? Oss selv, eller for deres behov for makt, kontroll og styring over frie menneskers liv?

  6. Vegard Ottervig says:

    Takk for svar!

    Jeg ville ha vært forsiktig med å tillegge folk meninger de ikke har eller i alle fall ikke har gitt uttrykk for, jamfør bruken av “dere” i denne debatten. Jeg kan for eksempel ikke forsvare meg mot noe jeg ikke har skrevet. Men jeg skal likevel svare så godt jeg kan.

    Liberalismen er ikke naiv. Hvis man godtar at alle individer får fri tilgang til krigsvåpen som bazookaer, nervegass og atombomber, vil det være en stor sjanse for at fiender av den liberalistiske rettsstaten kommer til å utnytte dette.

    La oss si at en gruppe med islamister har kjøpt et landområde inne i staten. De er hyggelige og driver dugnad og veldedighet for naboer. I tillegg kjøper de seg raketter som utstyres med nervegass, som peker i alle retninger. De lover å ikke gjøre noe, kors på halsen. De er bare “samlere”, akkurat som naboen din.

    Hvis man først skal godta at individer kan få fri tilgang til slike krigsvåpen, da må alle få det og dermed kan vi lett få scenarier som den ovenfor. Med null kontroll over elementer hvis primære virkemåte er å bli brukt i krig mot andre mennesker, da er det ingenting som stopper folk fra å danne stammer, grupper eller mafiaer som vil forsøke å ta makten over andre grupper med vold.

    Individet skal beskyttes, og for å gjøre det må en stat legge inn sikkerhetsmekanismer som forhindrer individer å få tak i elementer som først og fremst blir brukt innen krigføring.

    En våpensamler kan for eksempel kjøpe krigsvåpen som har blitt uskadeliggjort uten problemer i en slik stat.

    Og behovet er ikke makt, kontroll og styring over frie mennesker, men behov for å beskytte dem mot ufrihet, det vil si tvang fra andre individer eller grupper som for eksempel har tilegnet seg kraftige våpen som ikke bare kan ødelegge hvert individ, men også det apparatet som er ment å beskytte dem mot alle former for slike overgrep.

    Når det gjelder rettsapparatet, så er jeg ikke helt sikker på hva du vil frem til. Kan du utdype og klargjøre litt?

    Angående konkurrerende “stater”: To eller flere individer kan inngå avtaler så lenge de kan gå ut av dem igjen, hvis de ikke ønsker å være med lenger. Det er dette grunnloven skal sikre, at folk ikke blir slaver.

    Jeg har tenkt til å skrive en artikkel om barn og liberalisme en gang i fremtiden, for å klargjøre slike dilemmaer som du tar opp. Et prinsipp er at et barn ikke er en selvstendig, produserende entitet ennå, som fremdeles er mer eller mindre fullstendig avhengig av foreldrene (dette avtar gradvis). Foreldrene er derfor verger som må gjøre det de mener er til barnets beste (i tråd med prinsippet om negativ frihet).

    Barn har grunnleggende rettigheter som frihet fra vold (bevisst krenkelse), men hjernen deres er fremdeles ikke fullt utviklet, og for å si det på en grov måte: De er ikke “fullstendige” mennesker ennå, og kan dermed ikke nyte nøyaktig samme privilegier som voksne. Dette kan man skrive mye om, men dette får være hovedtrekkene i denne omgang.

    Om ungdommer skal få lov til å rømme hjemmefra er vanskelig å si for min del. Min tentative mening er at hvis de klarer seg selv uten å ty til kriminalitet, da har ingen noe de skulle ha sagt. Da kan problematikk som prostitusjon og seksuell lavalder komme inn, men jeg tenker at en slik sak eventuelt måtte ha blitt løst mellom foreldre og barn i et konfliktråd eller liknende.

    Når har et barn blitt voksent nok? 13? 16? 18? 21? Dette er mer eller mindre vilkårlige tall, men det er klart at det går en grense et eller annet sted. En voksen mann kan for eksempel ikke ha seksuell omgang med en åtte år gammel jente og si: “Men det var jo frivillig!” Barn har som nevnt ikke en fullt utviklet hjerne ennå, og evner generelt ikke å se konsekvenser. For å unngå senere psykisk belastning, overgrep og at voksne utnytter barn, må det derfor visse sikkerhetsmekanismer til også her.

    Metaller og sånt har jeg ikke skrevet noe om på denne nettsiden, men jeg regner med at de faller inn under de første avsnittene i denne kommentaren.

  7. Skatteflyktning says:

    “Man skal ikke plage andre,
    man skal være grei og snill,
    og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”

    Du kan ikke opprette (-holde) statens voldsmonopol uten å bryte loven mht til de andre som også ønsker å tilby sikkerhetstjenester (Politi, Forsvar, Domstoler, etc)

    • En liberalistisk rettsstat har ett formål: Å beskytte individet mot tvang. Dette manifesterer seg konkret i politi, militær og rettsvesen, og disse forholder seg til kjernen i staten/loven: Nettopp det å beskytte individet mot tvang (individets rett til liv og å være i fred).

      Siden denne kjernen er ukrenkelig, må apparatet som skal beskytte den være ukrenkelig, det vil si en stat med voldsmonopol.

      Konkurrerende aktører innen politi, forsvar og rettsvesen på det høyeste nivået betyr at det ikke er noen som bestemmer hva kjernen i loven skal være (eller det kan bety at det er flertallet som bestemmer, og dette er alltid vilkårlig).

      Dette innebærer derfor at de ulike konkurrentene tilbyr ulike samfunnsløsninger og lover. Gruppe A tilbyr for eksempel et samfunn med sharialover, gruppe B tilbyr sosialdemokrati, gruppe C tilbyr en liberalistisk rettsstat, gruppe D tilbyr anarki og så videre.

      Et slikt samfunn vil med andre ord føre til rivalisering og borgerkrigslignende tilstander mellom ulike grupperinger, og individet blir ikke beskyttet over hele fjøla.

Leave a Reply