Singapore er et godt eksempel på hva en tilnærming til kapitalismen kan innebære av velstandsøkning for et samfunn.
Kapitalisme har fått en negativ klang i dagens samfunn. Denne artikkelen vil forsøke å klargjøre hva som ligger i begrepet og at det ikke er en ondskapsfull ideologi som mange kanskje tror.
Ordets betydning
Ordet “kapitalisme” er satt sammen av ordene “kapital” og “isme”. Kapital stammer fra det latinske ordet “capitalis” (“hoved-”) og betyr ifølge Bokmålsordboka en “beholdning av økonomiske goder, penger, formue, eiendom, produksjonsmiddel.” “Isme” betyr å følge en ideologi.
En annen mulig kilde til begrepet er den latinske formen “capitale”, som igjen kommer av “caput” – som betyr hode. Begrepet capitale dukket først opp på 1100- og 1200-tallet i betydning av midler, utstyrsbeholdning, pengesum eller interesse for penger.
Ut i fra selve betydningen av ordet, kan vi se at kapitalisme hovedsakelig dreier seg om eiendom, altså det man rår over, produserer, distribuerer, forbruker og handler med.
To definisjoner
Begrepene kapitalisme og liberalisme blir ofte brukt om hverandre, og dette kommer av at kapitalisme kan brukes i bred eller smal forstand.
I den vide, filosofiske betydningen er kapitalisme tilnærmet lik det samme som liberalisme: individets rettigheter og suverenitet står i sentrum, og man har derfor full suverenitet over sin egen eiendom, som vist til ovenfor (i tillegg til sin egen kropp).
Den smalere definisjonen involverer utelukkende økonomiske aspekter, som at produksjonsmidler er privateid, at markedet er fritt for statlig innblanding, at profitt er et mål for bedrifter og så videre.
Liberalister forholder seg til kapitalisme som beskrevet ovenfor, ikke til for eksempel statlig kapitalisme eller korporativisme (blandingsøkonomi slik vi har i Norge i dag, som ofte blir feilaktig kalt for “kapitalisme” i media og på folkemunne).
Hva er det i klartekst?
Kapitalisme er i bunn og grunn dette: et sosialt system hvor individer inngår frivillige kontrakter og handler med hverandre i et marked som ikke er regulert av staten.
Under kapitalismen kan arbeidstakere og arbeidsgivere inngå kontrakter om lønn, timeantall, arbeidsoppgaver og skadeforsikring. Hvem som helst kan starte sin egen bedrift uten at noen andre skal bestemme hvordan, hvor eller når, så lenge gründeren respekterer andres frihet, det vil si rett til å bestemme over egen kropp og eiendom.
Hong Kong er et annet eksempel på vekst i velstand og velferd som følge av en tilnærming til kapitalisme.
Praktiske konsekvenser
Et kapitalistisk system er en naturlig følge av en liberalistisk rettsstat. Du kan handle med hvem du vil, du kan starte din egen butikk og du kan jobbe for hvem du vil – men kontrakter må overholdes, så lenge de ikke er grunnlovsstridige.
Dette betyr ikke at en større bedrift kan true en mindre bedrift ut av markedet, eller at en butikk kan svindle sine kunder. Slike ting vil alltid være forbudt under kapitalismen/liberalismen, ettersom man da lar sin frihet gå ut over andres frihet. Liker du ikke en arbeidsplass eller mener du får for lite lønn, ta en prat med sjefen eller slutt i forhold til den tiden kontrakten bestemmer.
Større sosial mobilitet
I en kapitalistisk økonomi er markedet fritt, det vil si at det vil være et mer fleksibelt arbeidsmarked enn hva det er i dag på grunn av reguleringer og store krav til arbeidsgiver. Da er det med andre ord ikke så farlig om du mister eller slutter i jobben, ettersom det blir mye lettere å få en ny jobb, eller å starte sin egen.
Arbeidsgiver får større beveggrunn til å ansette folk ettersom han eller hun er avhengig av arbeidstakere, men ikke lenger behøver å tenke på arbeidsgiveravgift og andre krav fra staten som gjør at bedrifter i dag vegrer seg fra å ansette folk.
Generell velstandsøkning gagner alle
På grunn av det som har blitt nevnt her er påstanden fra marxister og sosialister om at kapitalisme og liberalisme er ren utnytting av “arbeiderklassen” feilaktig. Et friere samfunn skaper mer produksjon, innovasjon og velstand som gagner alle, og denne veksten i velstand er mulig fordi fredelige mennesker blir latt være i fred så de kan utvikle både seg selv og drømmene sine.
De rike blir kanskje rikere, men en best mulig tilrettelegging for entrepenørskap og teknologisk utvikling har som nødvendig konsekvens å komme alle mennesker til gode ved å tilby stadig flere løsninger som gjør hverdagen og livet enklere.
Oppsummering
Hovedpoengene i denne artikkelen er:
- Kapitalisme er i sin brede forstand det samme som liberalisme
- Eiendom er sentralt: Man har full råderett over egen eiendom og kropp, uten statlig innblanding
- Vi har ikke et kapitalistisk system i dag
- Frivillig handel og samarbeid er nøkkelbegreper
- Man får økt sosial mobilitet på grunn av et mer fleksibelt arbeidsmarked
- Hvis staten lar fredelige entrepenører være i fred, vil den generelle økonomiske og teknologiske utviklingen gagne alle
Ressurser
Les også:
- Liberalisme og demokrati
- Den liberale rettsstaten
- Liberalismens grunnpillarer: Individet
- Liberalismens grunnpillarer: Eiendomsrett
Bjørnar says:
Veldig fin artikkel. Det gleder meg å lese slike gode og enkle tekster om liberalisme/kapitalisme, og jeg håper det vil være til nytte slik at flere forstår innholdet og meningen bak.
Liberalismen.no says:
Takk for en hyggelig tilbakemelding!
Pia Vikaune says:
Interessant. Du nevner at Singapore og Hong Kong har en tilnærming til kapitalisme som skaper vekst.
Mener du da at det er de som har den beste tilnærmingen til kapitalisme/ liberalisme? Vesten er jo full av slike eksempler. Jeg savner en mer dyptgående innfallsvinkel.
Mvh. Pia
Vegard Ottervig says:
Hei og takk for at du har tatt deg en tur innom!
Jeg vil først og fremst presisere at dette er en nettside som er ment som en innføring til hva liberalisme og kapitalisme er, og derfor vil det ikke bli så dyptdykkende artikler. Men spørsmål besvares gjerne!
Hong Kong og Singapore er de stedene som har den største tilnærmingen til kapitalisme i dag. Dette betyr imidlertid ikke at de er eksempler på ren kapitalisme/liberalisme, slik ideologien blir beskrevet på denne nettsiden.
Stedene er langt fra perfekte, Singapore har for eksempel forbud mot homofili og har dødsstraff for narkotikasmugling, noe som er langt fra det liberalisme og kapitalisme står for. Men disse stedene er likevel det nærmeste vi kommer kapitalisme i dag, og begge stedene befinner seg høyt oppe på nivåer for velstand og teknologisk utvikling. For bare 60 år siden var det for eksempel nesten ingenting i Singapore, og stedet har ikke engang tilgang til naturlige ferskvannsressurser. Takket være en relativt stor økonomisk frihet, har stedet vokst til å bli et viktig økonomiske sentrum i verden.
Nå er ikke økonomisk frihet det eneste liberalister kjemper for, de er også interessert i personlig frihet. Tradisjonelt står venstresiden for personlig frihet og statlig kontroll over økonomi, mens høyresiden står for økonomisk frihet og mer statlig kontroll over personlig frihet. Liberalisme kombinerer disse to frihetene (personlig og økonomisk), og søker å redusere statlig kontroll.
På denne siden kan du se at Hong Kong og Singapore befinner seg en del foran andre land når det gjelder økonomisk frihet: http://wiki.fredsbevegelsen.no/%C3%98konomisk_frihet
Det såkalte Vesten har eksempler som kan likne litt, men de siste årene har omtrent alle disse landene blitt rammet av finanskrisen, ettersom dette kommer av ringvirkninger over et makronivå, som nødvendigvis må skje når staten har såpass mye kontroll og interesser overalt som den har her.
En del vestlige land er ikke veldig langt etter når det gjelder økonomisk frihet enn Singapore og Hong Kong, men langt nok til at vi kan sette en grense mellom dem og de asiatiske stedene når det gjelder de beste eksemplene på kapitalisme. I tillegg er det altså andre faktorer som spiller inn, som størrelsen på velferdsstaten og statlig innblanding, som ikke nødvendigvis er så lett å se på en slik graf som lenket til ovenfor.
Næsje says:
Er ikke egentlig skille mellom kapitalisme og liberalisme at kapitalisme handler om “frie bytter”, og liberalisme er “la andre være i fred”? Liberalismen var jo oppfunnet av john lock som et svar på fødalismen(ulikhet for loven). At man ikke skulle være født med mindre rettigheter enn andre, eller gjeld. At alle skal ha like rettigheter og skal “la andre være i fred”.
Karl Marx brukte kapitalist som et sjellsord mot arbeidsgivere, og mente at arbeidsgivere ville utnytte dem, og at derfor måtte staten være i kontroll over all produktiv eiendom. De som mener marx løsning er gal, og mener det motsatte, regnet seg selv som kapitalister, og mener at “bytter skulle være frie” mellom arbeidsgiver og arbeider.
Jeg regner med at siden føyalismen har eksistert siden begynnelsen og til rundt 1800 de fleste plasser i verden, at folk ville ha vært mer opptatt ulikheten for loven den gang, og først når man fikk den bort, så kunne man begynne å diskutere hvorvidt storkapitalen vokser eller ikke.
I et historiskt perspektiv levde Lock i det 18. århundre, så forsvant føydalismen, da ble det en industriell revolusjon fordi mennesker ble frie tjente mer av det de gjorde, så kom Marx det 19. århundre.